Curling er et spill som har røtter helt tilbake til 1500-tallet. Den spede begynnelse til spillet enes ekspertene ikke helt om. Noen hevder at det begynte i Nederland. De fleste mener spillet hadde sin opprinnelse i Skottland – der den eldste sten som er funnet har inngravert årstallet 1511.

I begynnelsen var stenene ujevne i vekt og form. Curling var den sterke manns spill der det var stor prestisje å ha tunge stener. Tyngste sten som er funnet veier over femti kilo og kom denne i spill var det ingen som fikk den vekk.

Stenene ble etterhvert sirkelrunde i form. Dette ga nye egenskaper med treffpunkter som i biljard. Etterhvert ble også stenene like i vekt og størrelse noe som resulterte at curling ble mer og mer et nøyaktighetsspill.

Taktikken gikk ut på at spilleren skulle få flest stener nærmest midten av en sirkel som var tegnet i isen. Til forskjell fra idag var det rett og slett uhøflig å slå motstanderens stener ut av spill.

Innsjøer

Curling ble spilt på islagte elver og innsjøer. Spillerne benyttet koster for å ta vekk sne som la seg på banen. Denne kostingen viste seg senere å ha tilleggsegenskaper som påvirket fart og retning.

Fintfolk

Curling var for fint-folk. Det var de mest prominente som spilte. Lorder, prinser og konger – samlet seg til dyst på kalde vinterdager. Moderklubben «the Royal Caledonia Curling Club» har også idag kongelige som høyeste beskyttere.

Skotter som utvandret tok med seg spillet og dannet klubber rundt i verden. Spesielt i Canada ble dette populært. Curling er idag den største idretten i Canada – der det regnes som nasjonalidrett. Stadig flere nasjoner begynner med curling – og interessen for sporten stiger i alle verdenshjørner. Et stort fremskritt for curling er at det ble offisiell OL-gren i 1998, Nagano.