En ettermiddag i curlinghallen kan bli en av dine mest traumatiske opplevelser…

Med kosten i den ene hånden og en tyvekilos granittsten i den andre, sitter du klar til å sende din niende sten i Snarøyhallen. Du kjenner etter at sklifoten er klar – og konsentrasjonen er på topp. Du myser litt – for det er faktisk litt lengre over til den andre siden enn du hadde innbilt deg.
Skippen din, Arne fra lageret, er klar. Du sklir nå elegant ut av frasparkblokken og fryder deg over at du har full kontroll på retningen mot vice-skippen – Arne´s kost 40 meter unna. Du legger inn en liten skru – outhand, idet du lar stenen skli ut av hånden….

På den håndlagte, internasjonalt gode isen, ser du stenen skli, skli og skli bortover.. Den har knallretning og farten ser lovende ut… Den curler inn – mellom to guarder. Stenen mister fart og du hyler til kosterne dine som tilfeldigvis er sjefen din – fru Motzfeldt, og hennes høyre hånd hr Andresen – at de skal koste for harde livet. Vill jobbing fra kosterne og den blå stenen din treffer din egen i front av huset og legger seg midt på lokket.
Umiddelbar kjempejubel fra laget ditt! Takket være din kjempeinnsats – med hjelp fra både sjefen, hennes høyre hånd og Arnes´gode beregning ligger dere nå med bestesten bak guard. Der ligger den vakre blå stenen til laget ditt og lyser mot deg. Suksessen føles umiddelbart som en glede i hele kroppen: «Oddvar, dette kan dere ikke tape!!»

Motstanderene har kun en sten igjen – og det er fru Andersen som går av med pensjon neste år som skal sette. Også i skjørt da… Du står å undres om de har satt opp fine premier til vinneren i år også…. Fru Andersen har i mellomtiden gjort seg klar i hack.

Amatør – tenker du, der hun ramler ut fra blokken, i stil som Eddie the Eagle. Rett på rompa – med kjempeakslerasjon i stenen …
Stenen har feil skru. Den fyker avgårde i ukontrollert hastighet. Kosterne – Kathrine og Anine rekker kun å oppservere stenen som suser forbi… Intruktørene kommer løpende fra tre kanter for å stoppe den, men før de rekker frem – treffer den en mølje av stener. Pang, pang, pang og ut kommer en rød sten – med kjempesnurr…. «Neeeeiiiii… – dette er ikke mulig..»
Som i sakte film observerer du at den snurrer seg ned på din shot, dytter den bakover til fire-foten. Motstanderskipen, «Laila fra Regneskap», Kahtrine og Anine – løper mot Fru Andersen som fremdeles sitter på isen og omfavner hverandre som om de har vunnet fotball-VM. De er i lykkerus – og du er irritert. Når du passerer får du kommentar om at «hovmod står for fall».
Irritert og ergelig setter du deg inn i varmen etter kampen.
Hevnlysten er stor, du er skikkelig ergelig. Dette var jo fullstendig urettferdig!!
Men nå har du kun ett problem. Jobben har dette som årlig arrangement – så du må vente i 364 dager til det er mulighet for revansje. Og det er da det går opp for deg… fru Andersen går av med pensjon til sommeren…

– Dordi Nordby